Del denne siden
Det er mange ulike teorier om den spanske vannhundens opprinnelse. Det antas at det har eksistert ulike vannhunder ved de viktigste våtmarkene på den iberiske halvøy siden antikken. Portugisisk og spansk vannhund er trolig i slekt, og kan således ha en felles progenitor.
Sør i Spania ble rasen kalt «andalusisk tyrker», og det har versert teorier om at typen kunne stamme fra Lilleasia. Nord i Spania, i distriktene Asturias og Cantabria, eksisterte det en versjon av rasen som var noe mindre og hadde en lysere pelsfarge. Den andre gruppen ble funnet ved myrene i det vestlige Andalucía. Denne varianten hadde lengre og tynnere pels. Den tredje og største gruppen ble funnet i Sierras, et annet distrikt i Andalucía. Denne varianten var større og sterkere, da den i tillegg til oppgaver i vann ble brukt til gjeting. I dag er det fremdeles stor variasjon mellom ulike typer av spansk vannhund, noe som har vært upopulært blant mange oppdrettere, men som til gjengjeld har gjort spansk vannhund til en av de rasene som sliter minst med innavl og genetiske sykdommer. Slik sett bærer denne hunden tegn som kan antyde at den opprinnelig har vært en landrase.
Det finnes referanser til en ullpelset gjeterhund på den iberiske halvøy som stammer tilbake til 1100-tallet, men om dette er samme hund vet man lite om. Spansk vannhund er imidlertid svært gammel som type. Den er godt tilpasset klima og habitater som finnes langs spanskekysten og i våtmarksområder.
Historisk sett har spansk vannhund vært en allsidig rase. Den har blant annet blitt brukt til gjeterhund for sauer og geiter, apporterende jakthund og «handyman» for fiskere.
I 1980 ble rasen tatt inn til vurdering av den spanske kennelklubben. I 1985, etter nøye gjennomført avlsarbeid og fremming av rasen på mange ulike utstillinger og oppdrettsarenaer, ble den til slutt anerkjent, og fikk offisiell status. Den ble internasjonalt anerkjent av Fédération Cynologique Internationale, FCI, i 1999.
Omkring 1975 reiste to oppdrettere, Antonio García Pérez og Santiago Montesinos, rundt på landsbygda sør i Spania, gjennom avsidesliggende landsbyer og gårder, i den fjellrike regionen Andalucía. Der kjøpte eller lånte de en rekke hunder fra hyrdene, som de mente passet den rasen de var ute etter å etablere gjennom et avlsprogram.
Klippet fra artikkel i Wikipedia.
Foxterrierer en fellesbetegnelse for to mellomstore britiske terriere med røtter fra 1500-tallet. Ruhåret og en korthåret foxterrier ble lenge regnet som varianter av samme hunderase, men de er nå separert som selvstendige raser.
Opprinnelsen til foxterrieren er både omdiskutert og uklar, men den nedstammer trolig fra små og mellomstore terriere og lignende hunder som eksisterte i hjemlandet på 1500-tallet og framover. Hvite terriere kjenner man først til fra et maleri utført av Sawrey Gilpin (1733–1807) i 1790. Motivet er hunden Pitch, som var eid av oberst Thomas Thornton. Utover på 1800-tallet ble typen avlet for sine hetsende jaktegenskaper på rødrev, villsvin og grevling.
Glatthåret foxterrier deltok på Englands første hundeutstilling i 1859, men rasestandarden ble først publisert i 1876. Da ble også den første raseklubben etablert der. Ruhåret foxterrier dukket først opp i utstillingsringen omkring 20 år senere, men mange mener allikevel at den oppsto først (blant annet The Kennel Club).
Norsk Kennel Klub startet i 1902 med separate registre for de to fox terrierer variantene, og fra 1906 stilte disse i hver sin klasse på utstilling.
Rasen ble avlet frem i England som spesialist på revejakt og skadedyrutryddelse. I begynnelsen ble ikke utseendet vektlagt. De eneste kravene var at størrelsen ikke måtte hindre hunden å gå ned i hiet og at fargen skulle inneholde så mye hvitt at hunden tydelig kunne skilles fra reven.
Fra midten av 1930-tallet og frem til slutten av 1940 var rasens storhetstid. Dessverre fikk den rykte på seg for å ha dårlig gemytt da det ble overprodusert valper uansett gemytt, og populariteten dalte. Den har siden dette ikke vært noen stor rase, men takket være noen iherdige ildsjeler, har det allikevel alltid vært gode hunder å vise til og de har i dag et trivelig gemytt. Har man først eid en ruhåret fox terrier vil man alltid ha den samme rase igjen. Glatthåret og ruhåret Fox Terriere er i dag to totalt forskjellige raser i dag.
KLippet fra Wikipedia og NKK